(Burnley 2-1 Leeds): Leeds var som forventet ingen enkel motstander på Turf Moor og gjestene sto mål og selvmål i første omgang. I annen omgang tok kampen seg opp og Burnley gjorde livet surt for gjestene når Scott Arfield sto for en lekker scoring, men det var gleden over å ha skrevet nok en historie som tok overhånd.

Sist gang Burnley vant over Leeds to ganger i løpet av en og samme sesong var i 1926/27.

Som delvis forventet måtte Danny Ings stå over toppkampen og dermed ble «Vings» ersattet med «Bakes» da Ashley Barnes fikk sin første start for klubben. Gjestene startet med å angripe Burnley nærmest umiddelbart, men det ble kun med sjansen. The Clarets byttet opp angrepene sine slik de har hatt for vane å gjøre denne sesongen, tålmodig og med flere involverte, men Ross Wallace’ skudd etter seks minutter var ikke godt nok.

Leeds lot seg ikke pille å nesen, men et unødvendig og nesten katastrofalt tilbakespill av David Jones ble snappet opp av McCormack som sendte ballen forbi Heaton i det keeperen var på løp mot ballen, men Burnley kan takke kaptein Shackell som avverget i siste liten – etter at ballen hadde hilst på stolpen. Burnley slapp med skrekken et ti spilte minutter.

Burnleys Kieran Trippier sto som alltid for lekre innlegg fra høyrekanten og det må sies at keeper Butland hadde en god dag på jobb og avverget flere fine Burnley-sjanser innen omgangen var kommet midtveis. Scott Arfield sto for den farligste av dem i det 19.minutt.

27 minutter viste klokken når Leeds ble tildelt innkast som leiesoldat Wickham kastet avgårde, hvorpå ballen fikk en stuss av Smith og havnet hos Ross McCormack som ikke gjorde noen feil og sendte gjestene i føringen. Burnley prøvde å svare på hjørnespark, men Barnes klarte ikke å utligne minutter senere.

Gjestene var nærmere 2-0 enn det Burnley var en utligning som ikke helt greide å finne flyten. Marney sendte ballen mot Trippier som på lekkert vis sendte en flott skruball mot Vokes som traff forsvarer Jason Pearce med ballen og som sendte kula mellom bena på Butland og i eget nett, dermed sto det 1-1 på Turf Moor etter 38 minutter. Både Sam Vokes og Ross McCormack var begge nære å sende sine respektive lav i føringen, men ingen av dem hadde flaksen med seg og der med gikk lagene i garderoben uten flere mål.

Etter sidebytte var det Burnley som startet best og Ross Wallace sto for den første sjansen, uten hell. Wichkam sto for gjestenes første mulighet for omgangen like før timen, men heller ikke leiesoldaten klarte å sette ballen i nettet. Ashley Barnes ble etterhvert varm i trøya og kom til to spennende muligheter etter timen, men Leeds sto stand.

Etter 68 spilte minutter blir Burnley tildelt innkast etter en feilpasning av Wickham som etterhvert havnet hos Ben Mee. Backens innlegg fant Sam Vokes som ikke traff og havnet hos Scott Arfield som på andre forsøk satte kula i det lengste hjørnet og sendte the Clarets i føringen med en lekker scoring! 2-1!

Ikke overraskende satte Leeds inn et høyt press fram mot slutten, men bar preg av frustrasjon noe som ga Burnley et lite overtak der Ashley Barnes var en konstant trussel og var flink med å sysselsette Leeds-forsvaret.

Fjerdedommeren la til tre tilleggsminutter og det var mindre kontroverser da Barnes bli byttet ut på overtid etter krampe. Leeds satte inn stormløp mot slutten og kunne ha utlignet, men det var grunn til å juble når fløyta gikk for Burnley var nådeløse mot Leeds og dro land en viktig seier.

Det var nemlig første gang Burnley hadde vunnet to ganger over Leeds i en og samme sesong, sist gang var i 1926/27-sesongen.

Burnley: Heaton; Trippier, Duff, Shackell (c), Mee; Arfield, Jones, Marney, Wallace (Stanislas 60); Barnes (Treacy 90+2), Vokes
Innbyttere: Cisak, Edgar, Long,Lafferty, Kightly
Gule kort: Jones 43

Leeds: Butland, Byram, Lees, Pearce, Pugh, Mowatt (Poleon 66), Austin, Murphy, Wickham, McCormack (c), Smith
Innbyttere: Cairns, Wootton, Warnock, Brown, Stewart, Hunt
Gule kort: Pearce 86

Dommer: S Hooper
Tilskuere: 18,109 (Leeds 3,587)