Da Eddie Howe og Jason Tindall tok over Lancashire-laget i januar ifjor, var det begrenset hvilke endringer som kunne gjøres, men fikk en grei sesongavslutning selv om Play Off glapp.

En enorm turnover innad i laget der svært mange voksne og erfarne hoder ble erstattet med unge og talentfulle spillere som passet sjefens filosofi og spillestil, samtidig som det har skjedd mye bak i kulissene. Redaksjonen oppsummerer 2011/12-sesongen.

På banen

Mange Claret-fans ble engstelige i sommer da Steven Thompson (32), Kevin McDonald (22), klubbkaptein Graham «Grezza» Alexander (39), utskjelte Chris Iwelumo (32), favorittene Chris Eagles (25) og Tyrone Mears (28), Danny Fox, Wembley-helten Wade Elliott (32) og Clarke Carlisle (31) forsvant ut Turf Moors porter. Og flere skulle følge etter…

Ikke bare det, men flere ungdommer fikk ikke fornyet tillit – samtidig som det ble større endringer i støtteapparatet. Det som antageligvis såret aller mest var tapet, eller rettere sagt den manglende ansettelsen av Jack Cork som gikk til Southampton fremfor Burnley.

Sommerens overganger

Sjefen hadde sin egen visjon som skulle gjennomføres, alderen skulle ned

Sjefen hadde sin egen visjon som skulle gjennomføres, alderen skulle ned. Fra før hadde sjefen hentet Charlie Austin og Marvin Bartley, begge med forhistorie i hans tidligere klubb, Bournemouth. Talentfulle Ben Mee og Kieran Trippier ankom fra Manchester City, riktignok på lån i første omgang, etterfulgt av en spiller fra rivalene borti gata som rykket ned, Preston og deres Keith Treacy. Howe ønsket mer konkurranse om keeperplassen, dermed ble relativt ukjente Jon Stewart signert og nesten to uker senere ble nok en spiller fra sjefens tidligere arbeidsgiver Bournemouth hentet; 19-årige Danny Ings.

Kun dager senere rettet Burnley-sjefen blikket mot nedrykkede West Ham, hvem han hentet hurtigtoget Zavon Hines og vingen Junior Stanislas fra – sistnevnte ble hentet på overgangvinduets siste dag.

Den trege sesongstarten og de svake resultatene

Det kom ikke som en stor overraskelse på noen at Burnley kom til å slite i begynnelsen der både forsvaret og midtbanen ble nesten fullstendig byttet ut. Det tok tre måneder før ting omsider begynte å klaffe for de lilla- og lyseblå, men i løpet av den tiden hadde de gitt fra seg viktige poeng og sto med 6-3-6 før de gikk inn i november. Laget hadde en lei tendens til å gi fra seg poengene i sluttfasen av kampene og årets nest siste måned startet trist med fire strake seire og Lancashire-laget befant seg på vippepinnen rundt nedrykksonen, men så skjedde det noe..

Startet bra, men nådde aldri opp..

Plutselig gikk alt på skinner for Burnley som snudde en tapsrekke til seiersrekke og klatret raskt oppover til den øvre halvdelen av tabellen. Fansen begynte å antyde smått om Play Off-plass, men ble fort satt på plass i det 2012 startet og det ble kun tre seire på de tre første månedene.. (3-5-6) Drømmen om Play Off brast, men var fortsatt matematisk mulig – for realistene var kampen over og man bygget for neste sesong.

Vinterens overganger

Før og rundt 1.januar var nok det meste som hadde en tilhørighet eller fortid fra Bournemouth, koblet til Lancashire-lagets Eddie Howe.. Sam Vokes ble hentet midtveis i november på lån og ble fort populær på Turf Moor med sin høye og fysiske tilstedeværelse, men moderklubben Wolverhampton og Burnley kom aldri til enighet om en forlengelse og dermed ble et godt samarbeid avsluttet.

Men den som venter, venter på noe godt heter det ofte. 3. januar offentliggjorde klubben fantastiske nyheter; de hadde sikret seg tjenestene til Kieran Trippier på permanent basis etter at høyrebacken hadde skrevet under en tre- og et halvt års kontrakt. To uker senere skrev helten Ben Mee under det samme og dermed sikret Eddie Howe seg to svært talentfulle spillere på kort tid.

Flere ungdommer fortsatte å bli sendt ut på lån og ikke overraskende ble atter en ex-Bournemouth spiller hentet til Turf Moor; Josh McQuoid fra Millwall. Oppryddingen fortsatte i det små der sjefen ønsket å bygge sitt eget lag og «den glemte spiller» Richard Eckersley som hadde tilbrakt store deler av Howe-æraen på lån, ble fristilt fra kontrakten. Like før overgangsvinduet stengte hentet manager Howe en ren venstreback i Danny Lafferty og satte press på Ben Mee som hadde spilt store deler av sesongen uten konkurranse i nevnte posisjon.

Oppryddingen fortsetter…

Brian Easton (23) fikk som alle andre mulighet til å vise seg fram for sjefen, noe som burde være rett og rimelig i det en ny sjef kommer inn. Venstrebacken fikk spille 21 (25) kamper, men klarte aldri å fylle skoene til Danny Fox – noe både Ben Mee og Danny Lafferty klarte – dermed sa sjefen nok er nok.

Andre (Bikey) Amougou (26) derimot fikk ikke mer enn fem kamper før signalene var klare; ingen fremtid på Turf Moor og lån ble utfallet. Mens  Leon Cort (31) aldri fikk fornyet tillit av manager Howe og ble fristilt fra kontrakten. Utfallet ble at gjennomsnittsalderen i klubben datt ned til 22 og det med veteranene Duff (34) og Jensen (35) i troppen.

Sesongens overraskelser og nyervervelser

Som nevnt innledningsvis startet året med en enorm omveltning innad i troppen, men det er et par spillere som har utmerket seg, mens andre ikke nødvendigvis har feilet – heller ikke fått tilstrekkelig spilletid og tillit.

Forsvaret fikk den største påkjenningen da både backene (Fox/Mears) og midtstoppere (Carlisle/Alexander/Cort/Amougou) forsvant. Erstatterne Danny Lafferty og Ben Mee har begge imponert på venstreback og er helt klart røverkjøp av Howe, men mest imponert er nok de fleste over Kieran Trippier som har fylt skoene til Mears på en formidabel måte. Høyrebacken har gjort det så bra at det det ble en jevn kamp mellom han og toppscorer Jay Rodriguez over hvem som skulle bli året spiller for the Clarets.

Backene blir oftest lagt merke til grunnet sine offensive løp, men det er en som har utmerket seg mest i forsvaret: David Edgar. Canadieren fikk ikke den beste starten på sesongen og ble ofte utskjelt for sine feil, men etter flere tillitserklæringer og tilstrekkelig spilletid fant Edgar og Duff et svært godt samarbeid. Det resultarte i at 24-åringen skrev under en kontraktforlengelse med Lancashire-klubben.

Midtbanen savnet kreativiteten og hurtigheten til playmaker Chris Eagles, men Howe hentet fire spillere som kunne beherske den posisjonen; Treacy, Hines Stanislas og McQuoid. De to førstnevnte har helt klart talentet som trengs, men manglet konsistensen og spilletiden, noe som resulterte i lån.

Junior Stanislas derimot har vært en åpenbaring på kanten med sine fantastiske løp og fenomenale innlegg, noe man også kan si om Josh McQuoid. Millwall-spilleren er en av de mer allsidige Howe hadde til sin disposisjon og når spilleren selv åpnet for en permanent overgang til Lancashire, lovet det godt.

To spillere som også har utmerket seg på midtbanen er tidligere Bournemouth-spillere Marvin Bartley og Danny Ings, sistnevnte er riktignok angriper, men har blitt brukt på midtbanen ved noen anledninger og omtales også her. Begge har et energinivå og arbeidskapasitet de færreste i troppen innehar og har virkelig vist imponerende sider ved seg selv. Ings ble riktignok skadd kort tid etter overgangen, men har i sesongens siste uker figurert og spilt en viktig rolle som ga en pekepin på hva som bor i 19-åringen.

Angrepet

The Clarets måtte klare seg uten tjenestene til Chris Iwelumo og Steven Thompson, som med all respekt, ikke strengt tatt var noe savn. Salget av Iwelumo åpnet for Jay som virkelig fikk sprudle med Charlie Austin ved sin side og med et spisspar som bøtter inn rundt 40 mål på en sesong ser fremtiden lysende ut. Skadeforfulgte Martin Paterson viste også spennende takter mellom oppholdene på sidelinjen, mens nevnte Danny Ings uten tvil kun vil bli bedre og virket å ha et positivt samarbeid med både Pato og Austin.

Lys og ungdommelig fremtid i møte

Der førstelaget feilet, viste ungdommene styrke. U18-laget har hatt en forrykende sesong, der de kom så langt som til semifinalen i FA Youth Cup og var uheldige som glapp seriegullet. Flere av spillerne ble tilbudt kontraktforlengelser og en håndfull har allerede trukket til seg oppmerksomhet fra Premier League-klubber.

Blant spennende talenter kan vi nevne Stevie Hewitt, Cameron Howieson, Shay McCartan, Tom Anderson og Luke Conlan. La oss heller ikke glemme årets unge spiller: Alex Coleman. Med et stadig strammere budsjett, er lagene i de lavere divisjoner avhengige av egenproduserte spillere og med den drømmesesongen the Young Clarets har hatt, er det en spennende fremtid i møte.

Utenfor banen

Oppgraderinger og utbyggelser

Burnleys treningsfelt, Gawthorpe var i dårlig fatning og trengte sårt et ansiktløft, noe den fikk. Ikke bare ble hele feltet revet opp og en ny gressmatte lagt, men fikk også en splitter ny garderobe som er på nivå med topplagene i England. Eddie Howes ambisjoner endte ikke der.. Turf Moors grønne gress ble rehabilitert i det små, samtidig som et nytt treningssenter ble tatt i bruk. Og ettersom jakten på nye talenter er såpass utfordrende i hjemlige trakter, valgte the Clarets like så greit å søke lykken «down under» i Australia.

Endringene i kulissene og finansene

Før sommeren ble det gjort endringer i styret som ble minket til en mindre og mer innflytelsesrik gruppe direktører der blant annet John B. ble ansatt og mens dette pågikk ble Burnleys støtteapparat og administrasjon innskrenket, men en legende ble ansatt som ny klubb-president; Jimmy McIlroy.

I styrerommet har det vært en del nytt dette året, Paul Fletcher bestemte for å gi seg som styremedlem og ble erstattet av amerikanske Ben Hoos. I februar kom pressemeldingen at Barry Kilby hadde bestemt seg for å kaste inn håndkleet og gi seg som styreformann grunnet helseproblemer og som igjen satte i gang debatten over hvem som skulle overta roret.

Burnley samarbeider med UFCB (University College Football Buisness) som inngikk en rullerende sponsoravtale med Lancashire-klubben, de forlenget med Safran Aircelle og ordnet med ny hovedsponsor som skal pryde fremsiden av drakten de kommende sesongene; Premier Range. Avtalene skal visstnok være mer verdt enn nåværende avtale med hovedsponsor Fun88, noe som kommer godt med ettersom klubben meldte om et £4m-tap tidligere i år.

Veien videre

Klubbens toppscorer, Jay Rodriguez har naturligvis trukket til seg oppmerksomhet og det ryktes allerede at Newcastle, Sunderland, Fulham og Southampton har spissen på radaren. Selv om alle Clarets-tilhengere ønsker at den tilbaketrukne angriperen skal forbli på Turf Moor, er nok de aller fleste inneforstått med at dersom et latterlig bud skulle komme – noe engelsk fotball har en tendens til å gjøre – så pakker nok Jay kofferten. Tenker man realistisk så vil en overgang i £8m-klassen gjøre underverker for en klubb av Burnleys størrelse, dessuten så viste Charlie Austin og Danny Ings at de har det som trengs i sesongavslutningen.

Leiesoldat Josh McQuoid har ikke fått ting til i London og Millwall, men etter å ha antydet et ønske om å bli værende i Lancashire, er ikke siste ord sagt i denne saken.

Det som er et mindre interessant emne er hva skjer med keeper Jon Stewart som fortsatt ikke har spilt for førstelaget og ble lånt ut i den avsluttende delen av sesongen. Veteranen Brian Jensen ble tilbudt kontrakt mot sesongslutt og er tilsynelatende i planene til Howe.

Forsterkninger?

Sjefen har uttalt ved flere anledninger at Burnley har den minste stallen i Championship, noe som stemmer relativt bra og som også er noe de lilla- og lyseblå får kjenne på kroppen. Eddie Howe kommer til å ha 19 spillere til sin disposisjon (Easton, Amougou, McQuoid og ungdommene er ikke medregnet), noe som er svært lite i en såpass tøff liga som Championship. Det er mange talentfulle spillere på ungdomslaget som kan ta steget opp, men sjefen burde uten tvil forsterke i flere posisjoner slik at the Clarets ikke blir like sårbare ved skade slik de er idag.

Det er en spennende sommer i vente

Det er ikke til å unngå at flere spillere kommer til å bli koblet både inn og ut Turf Moor denne sommeren, men styret har gitt Howe tillitserklæring ved flere anledninger noe som har reflektert investeringene som er gjort. Burnley trenger fler spillere og da helst spillere som kan gi det lille ekstra og gjerne utgjøre forskjellen mellom uavgjort og seier, men det vet nok sjefen fra før. Det er en spennende sommer i vente og mest av alt blir det interessant å se hva som skjer med Jay Rodriguez og Kieran Trippier som begge har trukket til seg oppmerksomhet etter en strålende sesong.