I den andre delen av klubbens bevegelser på overgangsmarkedet, tar redaksjonen for seg dem som ble hentet inn av manager Howe.
Manager Eddie Howe og hans støttespillere har brukt sommeren til å virkelig sette sitt preg på laget; et dusin spillere har forlatt Turf Moor, mens litt over halvparten av dem har blitt erstattet. Ikke bare har laget fått et nytt- og friskt utseende, men gjennomsnittsalderen har blitt redusert – betraktelig. Klubbens 33-årige manager har aldri lagt skjul på sin ambisjon om å redusere alderen på spillerne og har ved flere anledningen ytret ønske om å ha en ung stall for fremtiden.
I løpet av sommeren har mange spillere blitt koblet til Turf Moor og forståelig nok mange av dem fra de lavere divisjoner i League One- og Two, men samtidig har også noen spillere fra Premier League ankommet. Redaksjonen tar en titt på lagets nye ansikter.
Sesongens første forsterkning var spillere som kom på lån fra Manchester City. Ene er en midtstopper ved navn Ben Mee, mens andre er høyrebacken Kieran Trippier og begge kom relativt tidlig. Mee er tiltenkt som en erstatter for Carlisle/Cort og har fylt de skoene ganske godt; flere gode redninger og solid forsvarspill med et godt overblikk og spilleforståelse gjør 21-åringen til en av de mer talentfulle midtstopperne laget har hatt på lenge og som blir bedre og bedre for hver kamp som går. Eneste ulempen for spilleren selv må være det store gjennomtrekket av partnere i løpet av sesongåpningen, men det har tilsynelatende ikke vist seg å være noe problem for midtstopperen.
Kieran Trippier ble hentet til å erstatte Tyrone Mears som forlot the Clarets til fordel for Bolton – en overgang mange anså som et stort slag i ansiktet for klubben. Erstatteren som ble hentet, Trippier har definitivt vist at han er verdig rollen på høyreback og har sprudlet med sine defensive ferdigheter, offensive løp og fantastiske innlegg som spissene pent har utnyttet. Personlig savner jeg ikke nevnte Mears etter å ha sett hva erstatteren er god for – uten tvil en av Howes sjakktrekk denne sesongen – en ting som er litt synd er at det kun er et-årig låneopphold for de to spillerne.
Sommerens første offensive forsterkning kom i Keith Treacy fra naboene «borti gata» Preston North End og var tiltenkt som Chris Eagles’ erstatter. 22-åringen fikk en pangstart på Burnley-karrieren da han ble satt inn i åpningskampen mot Watford og på egenhånd sørget for poengdeling. Tatt i betraktning at vingen ikke var helt i form da han ankom klubben, er det trygt å si at det er mer å vente av unge Treacy som gang på gang har vist at også han – i likhet med Trippier – er en verdig erstatter som ikke har noen problemer med å fylle skoene til tidligere etablerte spillere. Manageren uttrykte ønske om å hente en offensiv spiller med en god venstrefot og man kan med trygghet si at der traff han blink.
Kort tid etter, rettere sagt, dagen etter ble det kjent at klubben hadde fått seg en tredje-keeper i Jon Stewart. Den tidligere Bournemouth-spilleren ble fristilt fra sin kontrakt med the Cherries mot slutten av forrige sesong og kostet dermed ingenting. 22-åringen ble gjenforent med manager Howe og var med the Clarets gjennom hele sesongoppkjøringen. Etter fem uker med prøvespill ble Stewart tilbudt en ett-årig kontrakt med formål å presse Grant/Jensen ytterligere til å prestere best mulig. Det blir nok lite førstelagspill med det samme, men med de prestasjonene han har vist for reservelaget sender det ut klare signaler om ambisjonene som ligger i gutten.
AFC Bournemouth er som kjent Howes forrige arbeidsgiver og flere Cherries-spiller ble naturlig nok koblet til Burnley i løpet av sommeren. En av de mest talentfulle av dem; Danny Ings var noe av det lyseste kystbyens akademi hadde produsert på lenge og det kom derfor ikke som noen stor overraskelse at interessen økte for 19-åringen. Overgangen sendte følgelig ut tydelige signaler at Howe henter inn spillere for fremtiden og mange Clarets-fans gledet seg nok over at spilleren valgte en Championship-klubb fremfor en klubb blant eliten i Premier League.
Ings fikk en verst tenkelig start på Burnley-karrieren og ble skadet kun dager etter overgangen med operasjon til følge, men tok det selv med ro og ser fram til å legge fra seg krykkene. Det er vanskelig å si noe om en spiller man ikke har sett spille enda, men hans åtte mål på 23 (28) kamper, der seks av målene kom mot slutten av sesongen forteller at det bor noe spesielt i denne gutten som før eller siden kommer til å nette for the Clarets.
Det skulle ikke ta lang tid før Howe hentet nok en angriper, denne gang fra nedrykkede West Ham. Zavon Hines ankom Turf Moor tre dager senere og selv om det ikke har blitt alt for mye spilletid for angriperen, så har han vist gode takter og imponert mange med sin fart, teknikk og blikk for offensive løp. 22-åringen hadde et år igjen av kontrakten og ble tilbudt forlengelse av Big Sam, men valgte heller å bytte den lilla- og lyseblå drakten til en med Burnley-logo på brystet. Jamaica-fødte Hines kan spille både på topp og på kanten og gir manager Howe noe annerledes i angrepet når alt annet stagnerer. Et spennende kjøp av Howe som garantert kommer til å score noen mål for oss og som anses som et kupp, tatt i betraktning prisen; £250.000.
Overgangsvinduets siste dag og med ikke alt for lenge igjen kom nyheten at nok en angriper- og West Ham-spiller ankommer Turf Moor: Junior Stanislas. Visstnok var spilleren ønsket allerede under Owen Coyle, men overgangen ble det aldri noe av tre år siden. Stanislas ble den tredje angriperen som ankom Turf Moor etter at Iwelumo, Thompson, Eagles og Elliott forlot klubben i løpet av sommeren, men som sterkt bidrar til å dra ned snittalderen i klubben med sine 21 år. Manageren sendte igjen ut signaler om å foretrekke en ung stall fremfor etablerte og erfarne spillere med høy lønn.
Stanislas er nok en allsidig spiller som føyer seg til et allerede sterkt angrep etter å ha tilbrakt de siste elleve år i London – etter det gutten fortalte i intervjuet etter overgangen, så var det ønsket om å spille fotball og Zavon Hines’ overtalelse som bidro til overgangen. I likhet med Ings er det vanskelig å si noe om en spiller som enda ikke har fått spilletid, men føler igjen at dette blir en spiller som kan utvikles i Howe-mentalitet og som kommer til å gi laget en ny dimensjon i angrepet. Det at han har over 40 kamper på CV’en fra London og spilt på U19, U20- og U21-nivå forsterker tryggheten om at denne spilleren kommer til å få en større rolle i laget – med tiden.
Oppsummert sett har Howe hentet inn to forsvarere – begge på lån – fire angripere og en keeper, mens det motsatt vei har forsvunnet fem forsvarere, tre midtbanespillere og to spisser. Det har blitt stilt spørmål om ikke forsvaret er for tynt og mangler viktig rutine, men så man må også ta i betraktning at stallen hadde spillere som sjeldent fikk spille i Brian Easton og David Edgar. Begge har omsider fått vist seg fram og det med positive tilbakemeldinger. Arsenal-fansen har; «In Arsene We Trust» og «Arsene Knows» og det er noe vi også bør gjøre med vår egen manager. Tillit.
Manageren satt sitt preg på laget da han ble ansatt og gjorde noe med innstillingen til et lag mange kalte for «i krise». La mannen få det spillerommet han trenger til å forme sitt eget lag slik han gjorde i Bournemouth, hvor han imponerte mange med de få resursene tilgjengelige. Trenerstaben ble byttet ut og forminsket, inn kom en spennende og ung Jason Blake som har ansvaret for reservelaget og utviklingen av unge spillere – igjen sender dette ut signaler at Howe satser på ungt. Samtidig også veldig hjemlig da samtlige av de forsterkede spillerne er fra balløya.
Undertegnede har nevnt tidligere at klubben bør finne en permanent løsning på høyrebacken der Trippier i disse dager går berserk, samt en backup til Easton – skulle han bli skadet. Dette og mye mer vet sikkert Howe allerede om, men la oss ikke glemme at lånevinduet åpner neste uke og en spiller eller to kommer nok garantert inn.
Up the Clarets & in Howe we trust!
