Mange Claret-fans føler seg nok litt skuffet etter årets overgangsvindu der flere viktige spillere har forsvunnet ut Turf Moor-portene, men det har også vært noen positive forsterkninger av manager Howe. Redaksjonen tar en titt på de spillerne som forlot Burnley FC i sommer.
Vi starter med de første som pakket kofferten og forlot Lancashire-laget;
Remco van der Schaaf, Steven Thompson og Kevin McDonald.
Remco ble hentet av Owen Coyle i sin tid, men virket dessverre som et bomkjøp og fikk kun en kamp i den lilla- og lyseblå trøya. Siden den gang har midtbanespilleren tilbrakt sin kontraktstid på lån hos danske Brøndby, men spiller nå for Randers FC. Uten tvil en spiller som har levd i skyggen av seg selv på Turf Moor og en de færreste har kjennskap til.
Thompson ble hentet fra Cardiff i 2008, fikk 83 kamper med 13 mål til følge, men har det siste året falt litt på rangstigen, men har virket farlig de gangene han ble sendt ut. Grunnet alder, lite spilletid og måltørke den siste sesongen lå det i kortene at angriperen kom til å forlate laget etter sesongen som valgte å reise tilbake til Skottland og spiller nå for St.Mirren.
Midtbanespiller McDonald var spådd en lys fremtid på Turf Moor under Coyle-æraen og laget skulle bygges opp rundt han og McCann. McDonald fikk hele 51 kamper for Burnley i løpet av sine tre år, men etter en hendelse under 6-1-tapet for Manchester City i 2010 mistet etterhvert 22-åringen statusen og ble gradvis dyttet til side. Kevin tilbrakte mye av fjoråret på lån (Scunthorpe og Notts County), etter sesongen ble det ikke kontraktfornyelse og Sheffield United ble neste stopp.
Graham «Grezza» Alexander, kapteinen, legenden, den evig unge – kjært barn har mange navn. Alexander er en levende legende, noe som ble bevist etter at han fikk sin 1000.kamp i karrieren – forsvareren tilbrakte frodige år på Turf Moor med 154 kamper og 20 mål, hvor de fleste av disse kom på straffe. Mot slutten av sesongen ble det stadig mindre spilletid for 39-årige Grezza som fikk tilbud om både spiller- og managerkontrakter, men valgte å fortsette karrieren som spiller og skrev under Preston – hvor kan kom fra for £200.000 i 2007. Til tross for sin legende-status i klubben var Alexander den spilleren de fleste forventet at skulle forsvinne.
Clarke Carlisle. Visekapteinen har vært lojal mot klubben og siden overgangen fra Watford i 2007 (£200.000) har det blitt 131 kamper for midtstopperen. Alderen begynte etterhvert å spille inn for manager Howe som ønsket en yngre stall, samtidig som prestasjonene til Carlisle ikke gikk den retningen de burde. 31-åringen begynte å få mer og mer kritikk til tross for tidvis god jobb i forsvaret, men det var nok en lettelse for mange da det ble kjent at Clarke pakket kofferten og reiser til barndomsklubben Preston på lån ut året. Kontrakten hans går ut til kommende sommer, så det er lite sannsynlig at vi får se han spille for Burnley igjen.
Big Chris Iwelumo. Tårnspissen klarte aldri å leve opp til forventningene etter overgangen fra Hull City som kun nettet 11 ganger på 45 kamper. 33-åringen ble hentet med formål om å forsterke Burnleys luftstyrke, men det ble lite mål fra det hold og Iwelumo begynte smått å leve i skyggen av den mange år yngre Jay Rodriguez. Iwelumo ble stadig mindre populær blant i visse kretser og i likhet med Carlisle var det en lettelse når spissen dro til Watford ettersom han var en av klubbens best betalte spillere.
Chris Eagles og Tyrone Mears. Duoen ble hentet av Owen Coyle i sin tid og har uten tvil vært blant de beste spillerne på laget siden da. Eagles fikk etterhvert en playmaker-rolle i laget, samtidig som han fant nettmaskene stadig oftere. Tyrone Mears på sin side var en mer stille personlighet, men lagets mest pålitelige forsvarer med sine konsistente prestasjoner. Det ble et ramaskrik da det ble kjent at Bolton – med Owen Coyle ved roret – hadde lagt inn et £3m bud på duoen, som også ble godtatt da begge kun hadde ett år igjen av kontrakten. Antageligvis det salget der Burnley tapte mest, ikke pengemessig, men kvalitetsmessig – selv om en Eagles-overgang lå i kortene da vingen var i søkelyset til Everton en stund og takket nei til Rangers året tidligere.
Danny Fox. I likhet med Mears eide de hver sin kant av forsvaret. Fox ble hentet av Brian Laws kort tid etter ansettelsen rundt nyåret ifjor for rundt £1.5m. En investering verdig sine penger for 25-åringen ble fast inventar på laget med 50 kamper siden ankomsten – kunne til tider være en liten hissigpropp og hadde en tendens til å pådra seg gule kort, men ingen kunne si noe på kvaliteten hans. Så, nesten ut av ingenting kom nyheten; Danny Fox signerer for Southampton og fansen raste mot klubben på forumene. Situasjonen ble så anspent at styreformann Barry Kilby valgte å holde et intervju der han fortalte om klubbens situasjon og forklarte salgene av de tre sistnevnte spillerne for å roe gemyttene.
Driblefanten Wade Elliott var godt likt på Turf Moor og derfor kom det som et lite støkk når det ble kjent at han skriver under for Birmingham City minutter før overgangsvinduet stengte. Elliott huskes nok best for målet på Wembley som sendte the Clarets til Premier League, men har det siste halve året ikke fått bidratt så mye som han ønsket og med Howes politikk som forutsatte ingen spilletid garanti for de eldre spillerne som var vesentlig for 32-åringen og dermed ble det også et klubbytte.
Leon Cort. Enda en spiller som ble hentet av Brian Laws, men som ikke har klart å leve opp til forventningene etter overgangen. 31-åringens karriere startet positivt til tross for vanskelig motstand i Premier League, men prestasjonene dabbet gradvis av og Cort fant seg selv etterhvert flyttet fra benken til tribunen. Midtstopperen tilbrakte deler av fjorsesongen på lån (Preston) og mange anså han som en «ny» Remco van der Schaaf – en gjenglemt sjel. Midtstopperen trenger spilletid, noe manager Eddie Howe ikke kunne garantere og et låneopphold til Charlton ut sesongen ble resultatet. Leon tjener godt i Burnley og det er visstnok grunnen til at han ikke ble solgt, da de aktuelle lagene ikke var villige til å gå med på lønnskravene til spilleren som har to år igjen av kontrakten.
En spiller som ikke tilhører Burnley, men som hadde tilbrakt en- og en halv sesong med the Clarets var Jack Cork. Chelsea-spilleren ble hentet av Brian Laws og fikk virkelig vist hva han er god for på midtbanen; unge Cork storspilte og ble fort fansens favoritt og det ble derfor et enormt ramaskrik når han signerte for Southampton fremfor Burnley. Frustrasjonen bredte seg på diverse forum og de fleste hadde vanskeligheter med å forstå hvorfor Burnley ikke var villige til å strekke seg for å hente en spiller som ville bli på Turf Moor og hvor både fansen og støtteapparatet også ville at han skulle bli. Grunnen var, som Barry Kilby sa; klubben ville ikke ødelegge harmonien med å gi en spiller dobbelt så mye i lønn som nestemann på listen. De fleste forstår og aksepterer begrunnelsen, men det var allikevel trist å ikke sikre seg arbeidsjernet.
Kevin Long og Wes Flethcer er begge sendt ut på lån, men ettersom de er unge og formålet med låneoppholdet er spilletid og erfaring, finner redaksjonen det lite hensiktsmessig å kommentere overgangen.
Oppsummert sett så ha nok Burnley tapt mest på salget av Eagles , Fox og Mears, samt tapet av Jack Cork – spillermessig, selv om det ga klubbkassen rundt £4.5m frisk kapital. Iwelumo, Carlisle, Thompson, Cort og Elliott ga laget verdifull erfaring, men er spillere som enkelt kan erstattes, både i form av lån eller permanent overgang – samtidig som snittalderen i troppen har blitt redusert til rundt 23.
Kevin McDonald derimot er undertegnede litt usikker på. Midtbanespilleren viste god teknikk da han var på sitt beste, men mangelen på tillit har gjort noe med talentet som var spådd en lys karriere på Turf Moor. Det er uansett verdt å nevnte at Burnleys midtbane er full av kvalitet og Super-Kev ville fått det vanskelig med spilletid, selv om han gikk under alderskategorien til Howe.
Men det er ikke bare på spillersiden Howe har ryddet opp. Trener Stuart Gray og Ash Hoskins har begge blitt fristilt fra kontrakten deres. Hoskins var en tidligere ving som spilte på Burnley og hadde ansvaret for reservelaget, det er ikke unormalt at en ny trener tar med seg sin egen stab og rydder opp i den forrige. Stuart Gray hadde et midlertidig ansvar for laget etter oppsigelsen av Brian Laws og med sin autoritet ble han også en flere spillere ønsket å beholde som manager, Howe ville det annerledes og Gray ble i likhet med Hoskins fristil fra kontrakten.
