Burnley-spillerne forbereder seg til en etterlengtet sommerferie før de returnerer til Turf Moor noen uker senere og skal atter en gang kjempe om spill blant eliten under Eddie Howe og innskrenkingen har startet, hvor både ungdommer, spillere og trenere har forsvunnet ut Turf Moors porter. Men det er også noen som har blitt tilbudt kontraktforlengelse – her tar vi en titt på dem.

En innskrenket stab og frigitte ungdoms- og førstelagsspillere har vært realiteten etter at Burnley konstaterte at de må tilbringe nok en sesong i Championship. Ungdomsutvikler Martin Dobson deler sine meninger om de fem som fikk forlenget- eller fornyet kontrakt etter sesong 2010/11.

JOE JACKSON – SPISS

Angriperen bor et stykke unna Burnley by, rettere sagt Barrow-in-Furness og har pendlet til og fra klubben to ganger i uken, en reise som tar tre timer, samt lørdagens kamper. Det sier litt om unggutten. Han ble tatt inn i klubben, fant seg godt til rette og jobbet utrolig hardt, han har møtt på flere utfordringer denne sesongen og klart seg veldig bra. Hans engasjement er utmerket.

Noen har funnet det vanskelig i sesong-oppkjøringen, men Joe har jobbet hardt i sommer, før han ble tatt inn og har fått vise seg frem. Han er en bestemt ung mann som alltid gir sitt beste og i år har han atter en gang forbedret seg. Han har scoret mål denne sesongen, men han har også bommet på noen – sistnevnte er et område han må forbedres på. Han finner gode posisjoner grunnet sin arbeidsvilje og intelligens på topp, noe han må presse på nå. Han er ikke den høyeste spilleren, men har velbygd overkropp og er veldig kjapp, samtidig som han er en smart spiller med god fart og ballkontroll.

MEDHI LAZAAR – MIDTBANE

Medhi har hatt en utfordrende periode etter overgangen fra Racing Club, ettersom det var en stor avgjørelse for han å dra fra Belgia og flytte på seg til et nytt land, spesielt siden han kunne lite engelsk. Men Medhi ønsket å oppnå noe innen profesjonell fotball, knøt skolissene og fikk engelsk-opplæring som en del av sin utdanning. Han kom til klubben etter en anbefaling og levde opp til forventningene med gode tekniske ferdigheter – han kan spille hvor som helst på midtbanen eller rett bak spissene og er en flott fyr.

Denne sommeren kommer til å være stor for han, fordi han har slitt med en del skader; en overbelastet ankelskade som holdt han ute av spill i flere uker, før en lårskade hindret hans utvikling. Han returnerte rett før jul, trente godt og spilte flere kamper, men måtte avslutte sesongen med en bekkenskade og gikk glipp av de to-tre siste kampene.

Det er litt bekymringsfullt, fordi han trenger å komme seg bort og få seg hvile, men han har blitt sent avgårde med et program om å returnere frisk, slik at han kan få en god sesong oppkjøring som får han igang igjen. Han har helt klart ferdigheter og kommer til å være en spennende spiller, men det vil kun skje hvis alt – som f.eks holde seg skadefri, bestemthet og lære seg det engelske spill – faller på plass.

DAVID LYNCH – MIDTBANE

En strålende kar som uten noen tvil fortjener kontrakt og utmerkelsen «årets ungdomsspiller» for sin flotte sesong. Som fetteren sin, Chris Lynch (som ble frigitt nylig, red.adm) er han fra Blackburn og har vært med oss en stund; startet i ungdomakademiet og jobbet seg oppover til å stipend. Noen ganger trenger man å være tålmodig med spillere det første året og det var mye utvikling som trengtes fra David, men ting begynte å falle på plass forrige sesong og han bet tennene sammen og bestemte seg for å gi sitt beste.

Han har vist mye gode lederferdigheter og som kaptein er han en drivkraft på midten og 100% forpliktet til å få tak i ballen, han ønsket å påvirke kamper og har ild i magen, er venstrebeint, kan komme seg oppover og nedover på banen og kan skyte ball. Hans innstilling er fenomenal, men det betyr ikke automatisk at blir en suksessfull spiller, men han har gitt seg selv en sjanse fordi at hvis du har folk i klubben som har muligheten med samme innstilling, så er mye i boks.

Han trenger naturligvis flaksen, men som alle andre, for de muligheten, så tar de den.

JOE MCKEE – MIDTBANE

Han har scoret noen virkelig flotte mål for ungdomslaget denne sesongen – 25-30meters mål, fikk et hat-trick borte mot Oldham og hans siste mål var et langskudd like over midtstreken – så det er en flott ferdighet. Ikke alle spillere har den bevisstheten eller evnen til å gjøre slikt.

Han kom fra Livingstone som 16-åring etter å ha vært under oppsyn av flere klubber, inkludert oss og det var Owen Coyles innflytelse som kjente han fra Skottland, som hentet han til Turf Moor. Vi er henrykt over at han valgte å bli med oss videre og han har blitt anerkjent av landslaget på U19. Han blir ofte igjen på treningene med spillere som Tyrone Mears og trener på frispark.

Han har en utmerket skuddfot, men han ønsker å bli bedre og har vist god fremgang med den ekstra innsatsen han har vist i noen kamper denne sesongen. Jeg er litt frustrert på Joes vegne fordi han ikke har fått flere kamper for reservene, men han går på «videregående» nå – som vi kaller det – og han ser fram til det. Jeg har fortalt alle at neste sesong kommer til å bli en helt ny spillestil, og at de kommer til å komme inn med full ladde kanoner, være like konkurrerende mot sine medspillere som mot motstanderen og tro på de driver med.

ROSS WILSON – VING

Denne Keighley-Clareten er en ekte kjemper og arbeidshest som har satt seg selv i skuddlinjen flere ganger denne sesongen. Han kan spille i midten, som spiss eller på kantene, det er fortsatt mye å hente i Ross, men han har hatt sjanser på reservelaget i tillegg til U18 og har vist stor fremgang de siste tolv månedene. Han, som mange andre, vil se opp til spillere som Jay Rodriguez for det som kan bli oppnådd og er et perfekt eksempel på en som har føttene plantet på jorden.

For all del, Jay trodde ikke han kom til å få stipendet, men når han var 18 trodde han heller ikke at han kom til å få en profesjonell kontrakt. Han har imponert enhver manager som har vært her; startet med Steve Cotterill som ga han den første proff-kontrakten, Owen Coyle som lot han spille, så Brian Laws og nå Eddie Howe. Spillere som Ross må strebe for å følge i hans fotspor.