Etter at Prestons Darren Ferguson og Burnleys Brian Laws ble oppsagt og erstattet av henholdsvis Phil Brown og Eddie Howe har resultatene blitt merkbart bedre. Det mange spør seg er om ikke managerbyttet burde ha skjedd på et tidligere stadie eller om tilliten var berettiget.

Tidligere i sesongen ble Newcastle Uniteds Chris Hughton avskjediget, i likhet med Big Sam Allardyce i Blackburn. Avgjørelsene forsterket manges meninger at dagens klubbstyrer har altfor lett for å sparke sine managere, så fort resultatene ikke går i budsjettert retning.

Inntrykket blir at managerne ikke får nok tid til å dra klubbene ut av problemene, hvilke enn de måtte være. Derimot satt helgens lokalderby i Lancashire mellom Burnley og Preston dette i et nytt perspektiv: en kamp mellom to lag som begge har en del jobb igjen på hver sin side av tabellen.

Klubbenes styre kunne nok ha handlet tidligere og byttet ut managerne før situasjonen utartet seg så langt som den gjorde – kanskje mer for Preston sin del, enn Burnley. Ferguson og Laws ble begge pent vist ut portene til sine respektive klubber, resultatene ble forbedret relativt kjapt og flere ymtet til at klubbene burde ha reagert tidligere.

Selv om han var en tidligere spiller, ble Laws aldri en populær lederskikkelse på Turf Moor. På en annen måte, må det sies at han ikke ble servert jobben på et sølvfat, men tok over en klubb som lå i bunnstriden og var allerede dømt ned av de fleste. En ting må derimot sies at Laws gjorde som klubben trengte; opprydding.

Uansett ryddesjau, virket Burnley aldri så truende som de fleste hadde håpet på og muligheten for direkte opprykk tilbake til eliten ble stadig mindre sannsynlig under Laws’ ledelse. Ikke så langt unna, rettere sagt på Deepdale, sang Darren Ferguson på siste verset, men var tolerert av styret fremfor å bli pent sparket når klubben slet som mest .

Om det var far Ferguson som trakk i trådene eller om det var CV-en fra Peterborough United som sørget for at det gikk så langt, er noe vi aldri får vite. Uansett grunn, ble Fergie jr. gitt alt for mye tid til å vise at han var kapabel til å holde klubben fra bunnstriden, når resultatene og prestasjonene viste det stikk motsatte.

Hvis en ser på hvordan Lancashire-lagene har prestert siden deres managere ble byttet ut, forsterker det meningene at dette var en avgjørelse som burde ha vært gjort på et tidligere stadie. Laws’ erstatter, Eddie Howe, har kun tapt en gang på de siste syv liga kampene og gitt en nødvendig frisk pust i et lag som manglet motivasjon og virket lei metodene Laws benyttet seg av. Phil Brown har ikke hatt like mye hell etter at han tok over Preston, men ser man på rivalenes siste uavgjortkamper (QPR, Nottingham Forest og Watford) viser det at laget er på vei i riktig retning.

Dessverre kan det virke som om det er litt for sent for Preston og Phil Brown som har 11 poeng opp til en trygg plassering – gitt at lagene over dem taper sine kamper de neste rundene. Julenissen tror vi ikke på lenger…

Burnley kan også glemme drømmen om direkte opprykk fra en topp-to plassering, men det kunne vært oppnådd hvis styret hadde hentet Eddie Howe noe tidligere – 12 poeng opp til direkte opprykk er ikke umulig, men lite realistisk.

Det er tydelig at klubbene var lite villige til å gjøre noe med det som virket å være et voksende problem, kanskje drøyt å si roten til det vonde, men i samme gate. Burnleys antageligvis eneste sjanse til å komme seg tilbake til Premier League er via lotteriet i Play Off.

Mens vår rival, Preston antageligvis må belage seg på League One neste sesong.. Med midre the Lilywhites manager Brown får til samme effekt som Howe fikk til og snur en lei trend.