Ett år etter å ha vurdert tilbud fra League One-klubber, befinner Scott Arfield seg i Premier League etter å ha sikret direkte opprykk med the Clarets sesongen tidligere. Midtbanespilleren er evig takknemlig til Sean Dyche for å ha gitt han muligheten til å spille i balløyas øverste divisjon. 

Scott Arfield står notert med en nettkjenning denne sesongen, som også er klubbens eneste – så langt. Men skottens karrière kunne fort ha vært annerledes; mot slutten av 2012/13-sesongen stå han uten kontrakt etter å ha forlatt Huddersfield Town og lite tydet på at han kom til å ta steget opp, snarere steget ned til League One eller League Two. Southend United og MK Dons er to av klubbene som prøvde å hente spilleren før Sean Dyche valgte å hente 25-åringen til Turf Moor.

– Det var mer enn muntlig avtale å forlate Huddersfield. De var mer enn lykkelige og jeg var henrykt, bare for å kunne forlate og starte på nytt, innrømmer Arfield. Sesongen før var litt av og på, hvor jeg egentlig ikke var i lagoppstillingen og ønsket meg en ny utfordring. Jeg snakket med et par managere i League One og League Two, men det ble ingenting ut av det. Det var et par tilbud på bordet fra klubber sørpå, men jeg ønsket egentlig ikke å reise så langt vekk. 

– Jeg hadde vært i League One i to sesonger og spilte litt i the Championship hvor jeg hadde tro på meg selv at jeg kunne spille i den ligaen og vise alle hva jeg kunne. Heldigvis kom jeg her, jeg så ikke for meg så mye og trodde jeg kom hit for å trene og holde meg i form. Jeg klarte å gjøre det bra og sjefen så at jeg kunne tilføye troppen og jeg er evig takknemlig for det han har gjort og for at han hadde troen på meg. 

– Jeg tror jeg tok det for gitt i mine tidligere dager i Falkirk under John Hughes. Så raskt jeg dro til Huddersfield hadde jeg ikke lenger den troen og heller ikke den sammenhengende spilletiden jeg følte jeg fortjente. Det var opp til meg å prøve å spille her, noe jeg heldigvis gjorde. Når man kommer seg inn i laget, så ønsker man i bli der. 

Og om Premier League?

– Jeg elsker det. Jeg ville nok løyet om jeg sa at dette er situasjonen jeg kom til å være i for to år siden eller forrige sesong, for den saks skyld. Men det vi har felles er at vi alle er på samme sted, man reiser på tvers av landet med forskjellige lag hvor alle er litt egoistiske og det stopper laget litt. Vi har ikke det, vi hadde det ikke forrige sesong og vi har det heller ikke denne. 

Skotten var i sine yngre dager medlem av bandet «the Begbies» og sommerens signering Lukas Jutkiewicz er en gitar-entusiast som legger til rette for en duett foran resten av Clarets-troppen.

– Jeg tror vi må skrive noe eget. Jeg har snakket med Jukesy og det er noe vi kan gjøre; skrive et par ord, få i gang gitarene og se hva som kommer ut av det. Vi kommer nok til å gjøre det en fredag, sa vingen med et smil om munnen.

Selve rosinen i pølsen for Arfield ville være å bli kalt opp til det skotske landslaget, noe flere Burnley-fans stusser over at enda ikke har skjedd.

– Det er noe jeg alltid har ønsket å gjøre, men det er ikke det aller viktigste. Å spille for dette laget og i Premier League er det viktigste målet, avsluttet vingen. sv → no